Billedfortellinger

Tekst

Hvordan kan vi lese fotografier – og hvordan kan vi fortelle med dem? Jean Mohr og John Berger svarer.

Veteran. John Bergers 90-årsdag ­feires med en rekke bokutgivelser, av både ham selv og andre. Sammen vitner de om forfatterens ­formidable intellektuelle innflytelse i ­andre halvdel av 1900-tallet. Foto: Ulf Andersen/Getty Images

Hvordan kan vi lese fotografier – og hvordan kan vi fortelle med dem? Jean Mohr og John Berger svarer.

Den britiske forfatteren John Berger, som tidlig på 1970-tallet skrev seg inn i kunsthistorien med tv-serien og boken «Ways of Seeing», døde like etter nyttår. Men så sent som i oktober i fjor ga 90-åringen ut en helt ny bok.

«Confabulations» handler om språk, men inneholder også bilder, fenomenet som alltid har stått sentralt i tenkningen hans. Den føyer seg inn i en rekke Berger-utgivelser som sendes ut i disse dager, enten de er av eller om jubilanten. Blant dem er gjenutgivelsen av «Another Way of Telling», med undertittelen «A Possible Theory of Photography», som første gang kom ut i 1982.

Berger ga den ut sammen med den ett år eldre sveitsiske fotografen Jean Mohr. Også han er stadig i live. Mohr har reist verden rundt for humanitære organisasjoner og gitt ut en lang rekke bøker, mange av dem i samarbeid med den like sosialt engasjerte Berger.

Mohr bidro med fotografier også til «Ways of Seeing», og tittelen «Another Way of Telling» er vanskelig ikke å oppfatte som en henvisning til den boken. Den Marx-inspirerte «Ways of Seeing» argumenterer, i tråd med tittelen, for at det finnes mange måter å se, lese og snakke om bilder på, og er blant mye annet et angrep på kunstinstitusjonens foretrukne språk. Også i «Another Way of Telling» står spørsmålet om hvordan bilder brukes og fortolkes, og det kompliserte forholdet mellom bilder og tekst, sentralt. «Et fotografi er et møtested hvor interessene til fotografen, den fotograferte, betrakteren og de som bruker fotografiet, ofte er motstridende», heter det i forordet.

Også Mohr bidrar, i tillegg til med et par hundre bilder, med tekst. Han lar en gruppe tilfeldig utvalgte, fra en skoleelev og en frisør til en danselærer og en psykiater, fortolke et utvalg av fotografiene hans. De høyst varierende svarene viser ikke bare hvordan vi ynder å dikte historier i møte med bilder. De er dessuten en nyttig påminnelse om hvor åpne fotografier er, hvordan vi gjerne lener oss på klisjeer fra det mentale billedarkivet vi alle bærer rundt på, når vi leser dem, og hvor viktig tekstlig informasjon er for forståelsen av dem.