– Alle de ulike mønstrene forteller om en desperat kreativitet

Tekst
Foto

I 150 år har denne votten fengslet folk fra nær og fjern.

Votteviten. Se nøye på votten. Ser den ut som alle andre selbuvotter? Ikke helt. På tommelen er det strikket inn bokstaven «S» for Sigrid. Det er hennes vott.  

I 150 år har denne votten fengslet folk fra nær og fjern.

På et kjøkken i Mebonden i Selbu kommune i Sør-Trøndelag sitter Jorun Skrødal (80) og Marit Renå (81) og strikker selbuvotter. En skulle kanskje tro at en vott er en vott, men slik er det ikke med selbuvotten. Hver vott har sin strikker, signatur og funksjon. Ett av disse parene skal for eksempel Sigrid ha, en jente som går på hestelinje flere mil unna.

– Sigrid får strikket inn bokstaven S på hver tommel, slik at hun kan kjenne igjen vottene sine. Og så har hun ikke fingervotter, men bare en tommel, slik at hun ikke fryser når hun holder i tømmene, sier Skrødal.

Strikker seg lengre. Marit Renå (til venstre) og Jorun Skrødal har strikket selbuvotter i til sammen 150 år. Det er omtrent like lenge som strikking har vært populært i Selbu.   

Skrødal har strikket i cirka 75 år, omtrent like lenge som Renå, som har lagt fra seg strikketøyet og hever kaffekoppen. Legger man disse to lange strikkelivene sammen, får man et bilde av hvor lenge strikking har vært spesielt populært i Selbu – i 150 år.

Fakta: SELBUSTRIKKING

Strikketeknikk med to tråder i ulike farger. 

Selburosen, en åttebladsrose, er grunnmønsteret.

Teknikken ble tatt i bruk i Selbu midt på 1800-tallet.

Mest kjent er selbuvotten, som gjerne strikkes i ubleket hvitt og naturlig svart ull. Votten kjennetegnes ved at mansjettene er ulike på herre- og damevotter. For- og bakside er ulike og skilt av en mønsterbord. Bladvotter og fingre har spisse tupper.

Boken «Selbuvotter» av Anne Bårdsgård, som presenterer selbustrikkingens historie og oppskrifter, ble utgitt på Museumsforlaget i høst.

Vandreutstillingen «Selbuvotter» er viet selbustrikkingens mønsterskatt og inneholder 500 forskjellige vottepar. Utstillingen vises på Sverresborg i Trondheim frem til 22. januar, deretter Hordamuseet i Bergen, og trolig også Maihaugen på Lillehammer og Norsk Folkemuseum i Oslo.

Kilder: Store norske leksikon og Anne Bårdsgård