– Når tar teknologien kontroll over livet ditt?

Tekst
Foto
Lugano

Gründer. Fra et lite kontor i den idylliske sveitsiske byen Lugano har norske Petter Neby bygd opp et teknologifirma som har fått omfattende omtale i internasjonal presse og plass på prestisjetunge museer.  

Petter Neby har skapt telefonen Punkt, som ikke er smart.

Midt på 2000-tallet skjedde det noe i nordmannen Petter Nebys liv: Han fikk, som han selv uttrykker det, mer tid til «å vurdere hva jeg egentlig skal bli når jeg blir stor».

– Jeg har drevet med software tidligere, hovedsakelig i Italia og Sveits, og begynte vel å bli voksen nok til å gjøre noe som ikke bare var forretning. Så begynte denne tanken: «Hvem har kontroll? Når tar teknologien kontroll over livet ditt?» En faktor var at min siste stedatter fremdeles bodde hjemme, og hun var totalt avhengig av smarttelefonen sin.

Petter Neby (45) sitter ved et møtebord i kontoret sitt i den sveitsiske byen Lugano, i lokalene til Punkt, det lille teknologiselskapet refleksjonene etter hvert skulle få ham til å starte. Herfra har han utsikt ned til byens utpreget velstelte sentrum og den idylliske Luganosjøen, som binder Sveits og Italia sammen. Neby snakker om «den vanlige kampen i en familie med tenåringer: Ikke ha telefonen på bordet når vi spiser».

– Men jeg måtte jo også se på meg selv, sier Neby.

Problemet han hadde, fant han ut, var at han ikke klarte å skille mellom når han jobbet, og når han ikke jobbet. Dersom han plutselig så at han hadde tre e-poster, lot han seg ikke hindre av at klokken var ni om kvelden, og begynte å lese dem.

Fakta: Petter Neby

Norsk forretningsmann 

Født i 1971. Bor i Italia

Har gründet det lille teknologiselskapet Punkt i Sveits, som produserer telefoner og annen elektronikk til hjemmet.

Samarbeider med den verdenskjente britiske designeren Jasper Morrison om design av produktene sine.

Flere Punkt-produkter ble nylig stilt ut på kunstmuseet Tate Modern i London.

– Så jeg var ikke så veldig mye bedre selv, sier han.

– Og da må man jo gjøre noe med det.

Vekkerklokke

Løsningen ble Punkt, et navn som for Neby signaliserer noe fokusert, noe som bare gjør én ting. Siden 2011 har selskapet sendt ut fem teknologiprodukter på det internasjonale markedet, en periode da tanken om å skjerme seg fra den digitale strømmen har fått stadig mer oppmerksomhet.

– Soveværelset var verdenen som først måtte skånes, sier Neby.

– Telefonen har ikke noe der å gjøre. Derfor ville jeg lage en vekkerklokke. Jeg kunne selvsagt gått og kjøpt en, men det var ikke så veldig mye jeg hadde lyst på. Så jeg skrev en epost til Jasper Morrison.

Briten Jasper Morrison er en av vår tids ledende designere, og er særlig kjent for sin sans for enkle, funksjonelle hverdagsprodukter – han har endog utgitt en bok med den betegnende tittelen «Super Normal. Sensations of the Ordinary». Neby hadde møtt ham en gang tidligere, på grunn av at nordmannens programvareselskaper har utført mange oppdrag for italiensk møbelindustri, og var klar over at hans egne tanker passet godt med den verdensberømte formgiverens.

Den enkle telefonen er selskapets bestselger. Foto: Punkt.

Punkt har også lansert en vekkerklokke. Foto: Punkt.

Det første produktet i katalogen var oppsiktsvekkende nok en fasttelefon. Foto: Punkt.

– Han svarte overraskende raskt tilbake at hvorfor ikke lage en fin vekkerklokke? Men det var lettere sagt enn gjort. I 2007 begynte vi å jobbe med den. Jeg ønsket å produsere den i Europa, men to tyske selskaper som ble engasjert, gikk konkurs i prosessen.

«En litt romantisk idé», kaller Neby tanken om produksjon i Europa. Selv om noe av Punkt-produksjonen foregår i Italia, endte også han med å måtte hente mye fra Asia.

– Da vi så denne prosessen – at vi måtte bruke så mye energi på å bygge et merke og en idé om teknologi – skjønte vi at vi må lage noe mer enn vekkerklokke, og da begynte fasttelefonprosjektet. Da gikk vi rett til en som kunne bygge den for oss. Fra tegningen til Jasper befant seg på en serviett, til vi lanserte telefonen i januar 2011, tror jeg ikke det gikk så mye mer enn et år.

Fastlinje

Nebys fasttelefon skulle – utradisjonelt nok i vår tid – ikke tilby noe annet enn telefoni.

– Ikke baby call, barbermaskin, sms eller hva som helst, dette er en telefon, du kan samtale med den. Den ble det første Punkt-produktet. Så ble vekkerklokken lansert året etter.

Ikke baby call, barbermaskin, sms eller hva som helst, dette er en telefon, du kan samtale med den. Den ble det første Punkt-produktet.

Petter Neby

– Å lansere et nytt teknologimerke med noe så gammeldags som en fasttelefon i 2011, hvordan var det mulig?

– Når man er så små, kan man ikke være i teknologiens forkant. Man må definere hva som er mulig for et selskap som dette. Dette har jo aldri vært bygd opp som en startup som skal selge drømmer og hente penger, dette er min lille baby. Det finnes teknologi som har vært der i lang tid, som gjør den ene tingen den skal gjøre, og ikke så veldig mye mer. Det er basisen for hva vi gjør, sier Neby.

– Med telefonen tenkte vi: «Ok, smarttelefonen er fantastisk, men i de fleste land i verden er stadig fastlinje fryktelig mye bedre når det gjelder lyd.» Norge er mye mer avansert enn mange andre land. Men det er klart at veldig mange kjøpte dette som et designobjekt, fortsetter han.

«Beautifully designed and focused products» – slik lyder ordene Neby bruker om produktene sine. År i utlandet har bidratt til at han gjerne snakker om «digital detox» og objekter som er «proven».

– Det handler om det vi kaller «disconnect to reconnect» – vær av noen ganger! Men dette er ikke noe antiteknologiprosjekt, det handler om å definere hva teknologi skal gjøre. Den er der for å tjene deg.

Det handler om det vi kaller «disconnect to reconnect» – vær av noen ganger! Men dette er ikke noe antiteknologiprosjekt, det handler om å definere hva teknologi skal gjøre

Petter Neby

Neby forsøker å leve som han lærer: Han prøver å legge igjen smarttelefonen på kontoret ved arbeidsdagens slutt, og da han skulle finne utdannelsessted til sine to tenåringssønner, falt han for den strenge teknologiske disiplinen til en skole i Tyskland.

– En av tingene jeg likte veldig godt med den skolen, er at de ikke får ha mobiltelefonen sin fra etter middag til klokken tre på ettermiddagen neste dag, sier Neby.

– Så det er ingen som sitter i sengen med den.

Spørsmål om tid. Petter Nebys produkter avspeiler en previlegert periode der den galopperende teknologiutviklingen har gjort det å verne om egen tid til særlig aktuelle temaer.  

Månen

Distributørene er avgjørende for ham: Neby og hans etter hvert elleve ansatte har fått Punkt-produkter inn i prestisjebutikker som Colette i Paris og La Rinascente i Milano. Totalt forhandles Punkt i 380 butikker – verden rundt, men først og fremst i Europa. Halvparten av omsetningen foregår imidlertid digitalt.

– En av grunnene til at jeg følte at dette ikke var ko-ko, var at jeg visste hvem som kunne distribuere: faren min. Han er jo radiopusher, sier Neby med referanse til Erling Neby, forretningsmannen som har gjort suksess med blant annet Tivoli-radioen.

Punkt-salget i Norge har imidlertid så langt ikke vært særlig stort.

En av grunnene til at jeg følte at dette ikke var ko-ko, var at jeg visste hvem som kunne distribuere: faren min. Han er jo radiopusher

Petter Neby om Erling Neby

– Jeg visste at det fantes syv distributører i Europa som kunne selge dette produktet på riktig måte. Det er veldig viktig at de du gifter deg med, forstår at dette ikke er som suksessgrillen sommeren 2016 – dette er noe som tar lang tid. Colette er faktisk en av våre beste kunder. Mange butikker som aldri har solgt mobiltelefoner før, selger Punkt-telefonen. Vi selger et følsomt lite merke som ikke kan stå hvor som helst alene.

Neby ler.

– Men blant våre største markeder er faktisk Silicon Valley. Det er morsomt. London er nummer én, Silicon Valley nummer to.

Punkt har nådd frem også til langt mer perifere markeder, selv om Neby stadig ikke har tjent penger på teknologifirmaet sitt.

– Vekkerklokken har jeg til og med solgt til Marshall Islands, i Stillehavet, jeg visste ikke hvor det var, før vi fikk ordren. Der skulle de ha ni stykker. Da fikk jeg følelsen av at dette kan du selge til og med på månen.

Innretning som skjuler kablene dine.  Foto: PUNKT.

Poesi

Produktet som for alvor gjorde Punkt kjent, og som er selskapets klare bestselger, ble lansert først i fjor, etter en fire år lang utviklingsprosess: en mobiltelefon av den gamle skolen – også den formgitt av Morrison – som man ikke kan gjøre annet enn å ringe og sende meldinger med.

Den har fått omtale i alt fra Wallpaper til Playboy, fra Financial Times til Icon, og etter at den ble lansert, skjedde det ifølge Neby noe også med de andre Punkt-produktene.

– Vekkerklokken ble plutselig forstått mye bedre: «Aha, den er ikke bare et pent produkt som er designet av Jasper Morrison.» Mobiltelefonen er dessuten den første «personal device», de andre er objekter som deles av flere. Denne er jo nærmere deg enn familie og venner, så det blir mer engasjement rundt den.

– De særlig designinteresserte er trolig en viktig målgruppe for dere?

– Ja, det er klart. Men det er ikke en veldig stor verden.

Neby ler kort igjen.

Les mer om Punkt: Enklere liv

– Kanskje har Apple hjulpet til med en bevisstgjøring om at design har en verdi også når det gjelder teknologi. Men designverdenen er mye større i mediene enn i den økonomiske virkeligheten. I forbindelse med programvareselskapet har jeg sett hva som kjøpes i Amerika, og Tyskland, for eksempel, er for de fleste italienske designprodusenter i hvert fall fem ganger større enn USA som marked, forteller Neby.

– For meg er det ikke viktig å være i den lille designverdenen, for jeg synes den kan være litt klam. Men design er viktig for meg som en tilleggsverdi til funksjonen. Funksjonen driver designet, men det skal være et lite lag av visuell poesi rundt.

For meg er det ikke viktig å være i den lille designverdenen, for jeg synes den kan være litt klam

Petter Neby

Før mobiltelefonen jobbet da også Punkts kjernekunder i kreative bransjer, medgir Neby. Nå har det endret seg.

– Advokater, bankfolk, folk som driver med helse, det er blitt veldig mye bredere. Men vi har ikke mistet kjernen.

Punkt har ellers lansert en lader. Foto: PUNKT.

Ego

Punkt-produktene har også funnet veien til kunstmuseenes verden. I forbindelse med åpningen av Tate Moderns nye tilbygg viste institusjonen en Jasper Morrison-utstilling – Morrison er designeren bak nybyggets møbler. Flere av Punkt-produktene var inkludert – Morrison har gitt form til fire av fem mulige. Det er ikke første gang Punkt har fått plass i toneangivende museer. Om det har noe å si for salget?

– Nei, svarer Neby.

– I hvert fall ikke direkte, og ikke direkte indirekte, men indirekte indirekte, kanskje.

Han ler igjen.

– Men det gir en eller annen kredibilitet. Blant dem som vil kjøpe seg inn i design, som vil se mer moderne eller viktigere ut, der kan det kanskje være noen som sier: «Ja, så du dét, på Tate?»

Selv bor Neby og familien hans i Firenze, men han valgte altså ikke designlandet Italia som base for Punkt. Han pendler til Lugano to dager i uken, og sier at han valgte Sveits fordi Italia ikke er kjent for teknologi, og fordi det italienske systemet er «vrient».

For tiden arbeider Punkt med utvikling av tre nye produkter, men om og eventuelt når de blir lansert, er stadig uvisst. Noen utdannelse har Neby ikke, hverken i salg eller teknologi.

– Det nærmeste jeg kom utdannelse, var at jeg studerte kunsthistorie et halvt år. Det er litt derfor jeg må lage selskapene selv.

Han ler igjen. Gründer har han vært fra han var 18, sier han, og «begynte å selge collegegensere og capser til skolen».

– Ingen vil ansette meg, den eneste som vil ansette meg, er meg selv.

– Hvorfor forlot du Norge?

– Jeg lever bedre i utlandet selv om jeg føler meg veldig norsk. Det er lettere for meg å være både kreativ og arbeidsom her enn der. Mulighetene er veldig mye større.

Som den «fjellets mann» han omtaler seg som, er Neby dessuten en ivrig bruker av toppene Europa kan tilby. Som ung klatret han på Mount Everest. Han kom aldri til topps, men husker stadig erfaringen av å oppdage lik i isen under seg. Han ser da også klare likhetstrekk mellom forretninger og fjellklatring.

– De har veldig mange av de samme elementene i seg. Med både klatring og business må du ha drive, ego, som får deg til virkelig å ville det. Hvis du ikke har det, kan du bare stenge butikken med det samme.

Pendler. Petter Neby bor i Firenze i Italia, men to dager i uken reiser han over grensen til Sveits, til et kontorbygg i utkanten av sentrum av den velstående byen Lugano.  

Antisamler

Faren hans, hi-fi-importøren, lærte sønnen sin et og annet om forbrukerelektronikk i oppveksten.

– Nå som jeg lager disse produktene, har jeg tenkt litt på det: «Hva gjorde min fars far?» spør Neby.

– Jo, han hadde en butikk på landet som solgte både vaskemaskiner og stereoanlegg. Så egentlig bare følger jeg linjen. Det var på butikknivå, så ble faren min distributør, og så ble jeg produsent.

Også et bevisst forhold til formgivning fikk han med seg hjemmefra – Erling Neby er med sin forkjærlighet for konkret kunst en av Norges mest særpregede samlere.

Les også om kunstsamleren Erling Neby – Bruker ufattelig mye tid på kunst

– Om jeg har drukket melk, spist pizza, sett på tv, sett på kunst eller skrudd på kranen, har jeg hatt en bevissthet om dette, sier samlerens sønn.

– Jeg har vokst opp i et hjem som så helt annerledes ut enn alle andres hjem. Jeg måtte bruke veldig mye tid på å forklare: «Er dét sofaen?» Særlig om bildene. Folk var jo vant med Tidemand eller elg i solnedgang. Kunstelementet har farget meg: opplevelsen av annerledeshet. Det var ingen jeg kjente, som hadde firkanter på veggen.

– Men du har ikke fulgt opp kunstsamlingen selv?

– Jeg er antisamler, svarer Neby raskt.

– Fordi jeg er sønn av en samler. Jeg har ikke noe samlebehov. Jeg bruker tid på å gå på museer, men jeg har ikke noe behov for å eie det. Hver eneste ferie kjørte vi gjennom Europa og kjøpte kunst.

Petter Neby smiler.

– Men det ble sikkert noe bading innimellom.