Boligboblen

Tekst
Foto

Moteskaperen Pierre Cardin prøver å selge sitt boblepalass på den franske riviera. Prisantydning: tre milliarder kroner (noe oppussing må påregnes).

Veien slynger seg opp fra det gnistrende asurblå Middelhavet, noen mil vest for Cannes på den franske riviera. Det er tidlig morgen. En enslig seilbåt krysser friskt i den forbausende varme høstvinden, en kolossal rugg av et cruiseskip puster ut på svai. Nesten helt øverst på åskammen av vulkanske bergarter ligger et hus utenfor alle byggeforskrifter og hinsides alle standarder.

Throne of Games. Den største «salen» i Boblepalasset er et ekko av byggets øvrige, sfæriske mangfoldighet og grenseløse lekenhet. Rommet er en futuristisk tronsal som samtidig har skulpturelle, organiske møbler verdig enhver huleboer, designet av Pierre Cardin og Claude Prévost.   

Ved første øyekast virker det overraskende lavmælt. Så åpenbares grenseløse ambisjoner og prestasjoner. Dette er arkitektur uten en eneste rett vinkel. Bygget gir inntrykk av å være en abnorm, amorf organisme, et bløtdyr med fabelaktig store øyne. Kyklopenes feriekoloni. Eller det er som om en hel elefantflokk – terrakottafarget – har gått seg fast i bratthenget. En romstasjon på Mars, slik Elon Musk eller Nasa tenker seg den, en kulisse fra en drøy science fiction-fabel av Jules Vernes. Noe fra «Star Wars». Skaperne av Barbapappa var inspirert av arkitekten som laget dette eksepsjonelle bygget. Det er Fred Flintstones våteste huledrøm. Et cetera, et cetera.

Kroppens arkitektur. Svært sjelden blir begrepet «bygningskropp» så konkret som i arkitekt Antti Lovags anatomisk inspirerte mesterstykke på Côte d’Azur.  

Alle som forsøker å beskrive det, rammes enten av akutt synonymparalyse eller en diaré av blomstrende – og hjelpeløse – beskrivelser. Huset kalles Le Palais Bulles, på norsk Boblepalasset.