En forbryters guide til byen

Tekst
Illustrasjon

Mange veier inn. Der andre ser vanlige inngangspartier, vinduer og etasjer, finnes et eget innbruddstyv-blikk på byen: et fenomen fullt av alternative innganger.

Når Geoff Manaugh skriver om byens innbruddstyver, blir innbruddet til en vitenskap om byen.

Han ble berømt som «Roof Man», takket være sine mange – og forbløffende like – innbrudd ovenfra, gjennom hull han selv hadde skapt. Takmannen var i det hele tatt et vanedyr, og store kjeders strenge rutiner ga ham en særlig forkjærlighet for dem: Så mange McDonald’s-­restauranter fikk besøk av ham at en talsmann for selskapet slo fast at denne karen var «meget merkelojal».

Ifølge den amerikanske arkitekturskribenten Geoff Manaugh hadde takmannen oppdaget den perfekte forbrytelse, «som kunne bli gjennomført igjen og igjen, i ulike byer, storbyer og stater, trolig til og med i ulike land, dersom han hadde slått seg på resten av verden, og kunnskapen hans – timingen hans, bevegelsesmønsteret hans – ville bare bli rikere for hver gang».

At lovbryteren med den særlige sansen for «romlige mønstre» etter omsider å bli tatt klarte å rømme under en bil, kan ikke ha overrasket noen. Deretter skapte han et hjem først inne i hittil ukjente rom i én kjedebutikk, deretter i en annen. Han fylte dem med Spider Man-effekter, et passende valg for en som brukte sine bygde omgivelser på så utradisjonelle måter.

«‘Hemmelige passasjer’, ‘flukthull’, leiligheter gjemt i veggene og provisoriske innganger i oppkuttede tak: Dette er den arkitektoniske verdenen takmannen levde i og beveget seg gjennom, et univers av romlige muligheter gjemt dypt inne i dem vi selv har», oppsummerer Manaugh i sin nye bok, «A Burglar’s Guide to the City».