I Krinken og kroker

Tekst
Foto

Femetasjers stjernebilde. Et fem etasjer høyt relieff bestående av 40 glassruter gjengir stjernebildene som kan ses fra den nordlige halvkule.

Inn til Radioresepsjonen. De firkantede søylene er av hvit granitt, veggen i bakgrunnen er kledd med iddefjordgneis.

Bygget ble reist i en åker, brukt som likkjeller av nazistene, men er mest kjent som den hvite funkisperlen til NRK. Enn så lenge.

– Nå skal du få se en hemmelighet som selv ikke alle ansatte vet om, sier Per Christian Brachel (67).

Brachel er mannen med alle nøklene, han som kan låse seg inn og ut hvor det enn måtte være på Marienlyst. I en årrekke har han vært bygningssjef og eiendomsutvikler i NRK, nå viser han vei til det enorme relieffet i glass som går over fem etasjer, og som gjennom 40 ruter gjengir stjernebildene som kan ses fra den nordlige halvkule.

Hver glassrute er på halvannen ganger halvannen meter, og verket veier til sammen 2,6 tonn, alt tegnet av billedhuggeren og keramikeren Arthur Gustavson (1895–1968) og sandblåst på Hadeland Glassverk. Relieffet utgjorde en av veggene til nazistenes sykehus og likkjeller, og er ett av de mange kunstverkene i Det hvite hus.

NRK-programleder og kringkastingshusfolklorist Torkjell Berulfsen (73) mener byggets «grunnstein» ligger her, ved Gustavsons kunstverk.

– Helt i bunn av glassrutene står en jævlig stor stein på et par hundre kilo klemt under trappen, forteller han.

NRK-legenden mener ingen vet hvorfor steinen havnet akkurat der.

– Å få den dit må ha vært et slit uten like. Den virker å være en slags omvendt grunnstein. En stein som ble fjernet for å gjøre plass til selve bygningen, sier Berulfsen og legger til:

– Hva skal de gjøre med en steinrøyse i gangen hvis NRK skal flytte? Løfte den opp med gaffeltruck og frakte den til Nydalen?

Møterom 2. Buede paneler og himling av plater i bøk i samme, lysebrune fargevalør. Den ovale døren ble bygget av nazistene, og leder til en hemmelig trapp som går mellom 4.- , 3.- og 2. etasje.

Nazistenes sykehus. B-fløyen ble tatt i bruk under krigen av Organisation Todt.

Ikke hvit marmor. Mange tror byggenes fasade er av hvit marmor. Det riktige er hvit granitt.

13

TIL SALGS?

NRK Marienlyst skal trolig legges ut for salg. Går alt etter planen, er byggmassen på over 115.000 kvadratmeter solgt i løpet av de neste fem til ti årene. Ragnar Eggen i Akershus Eiendom anslo i Dagens Næringsliv i 2014 at tomten kan oppnå en pris på opp mot to milliarder kroner.

Hvis palasset som troner på det som en gang var en gartnerihage, havner på det private markedet, må alle de 2000 ansatte og alt pikkpakket ut: Kameraer, studioutstyr, designstoler, søppelbøtter, malerkoster, hammer og spikre, haugevis av datamaskiner, opptaksutstyr, panelgardiner, skjermer og gudene vet hva.

Funkisperlen ble tegnet i 1935 av den da 36 år gamle arkitekten Nils Holter (1899–1995) fra Hamar. Høyst trolig blir inngangspartiet og resepsjonen i Kringkastingshuset fredet. Det samme vil skje med kringkastingssjefens kontor og nazistenes hemmelige trapp ned til styrerommet. Og fasadene og selvsagt Store Studio – alt bygd i tiden 1938 til 1950. I tillegg kan flere rom bli fredet, med de spesialtegnede møblene som er satt inn akkurat der.

Fakta: NRK Marienlyst

Tegnet av Nils Holter.

Radiohuset ferdig 1950, Fjernsynshuset 1968. Er på cirka 115.000 m2.

– Kringkastingshuset er et hovedverk i Nils Holters karriere, men også et viktig anlegg som del av norsk arkitekturhistorie, sier Nina Berre (52), avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet, på telefon.

– Holter har brukt veldig mange nydelige materialer, blant annet teak og eik, og interiøret med myke lyddempende former gir nettopp en stille stemning inne. Det er utvilsomt et gesamtkunstwerk, som kjennetegnes av helhetlig gjennomarbeiding på alle nivåer.

Ikke bare er bygget i landskapet, rommet og detaljene møysommelig tegnet av Holter, men også møblene, sier Berre.

En av dem Holter samarbeidet med, var snekkermester og interiørarkitekt Arne F. Tidemand Ruud (1915–1985). Ifølge datteren Margit Tidemand Ruud (50), seniorarkitekt i Snøhetta, tegnet faren både stoler, bord og skap – og designet også møblene i kringkastingssjefens kontor.

Ved møterom 2 er en treklokke, som synes å gå i ett med det buede panelet, brutt opp av lamper med myke former. Himlingen er av plater i bøk i samme lysebrune fargevalør. En ny eier kan ikke røre noe som helst i rommet. Hvis en lampe av den norske designeren Birger Dahl (1916–1998) skulle knuses, må den erstattes med en identisk en. Ifølge designskribent Mats Linder (45) er det så å si umulig.

– Mange av møblene er trolig spesialdesignet og spesiallaget til rommene, og er følgelig uerstattelige. Det har en kulturhistorisk verdi, sier Linder.

Store Studio. Bygget som sto ferdig i 1950, regnes som en klassiker og er selve symbolet på Radiohuset.

Inspirert av radiobølger. Den bølgete, hvite rabitzspussede himlingen er lagt i hensikt å dempe lyd, i tillegg til å gi et estetisk hint til radiobølger.

Høytidsinngang. Fra publikumsgarderoben og inn til trappen som leder til Store Studio.

Radioresepsjonen. I adgangshallen kommer lyset inn fra tre sider. Marmorgulvet ble lagt på slutten av 1980-tallet. Gipsrelieffet er laget av Nic Schiøll.

FREMSYNT ARKITEKT

Tirsdag 6. september 1938 klokken 14.30 samlet en gjeng borgere seg i en åker omkranset med drivhus på Marienlyst. Statsråd Nils Hjelmtvedt i Johan Nygaardsvolds regjering sto klar med spade ved et skogholt, mens begivenheten ble kringkastet direkte. Norsk rikskringkasting skulle endelig få sitt etterlengtede kringkastingshus; så langt hadde NRK hatt tilhold i flere gårder i Oslo, bygninger det var liten fremtid i.

At den nye tomten var der åkeren lå, var viktig for Holter.

– Nils Holter var en veldig fremsynt mann. Opprinnelig skulle Kringkastingshuset bygges på området der Shell-stasjonen holder til i dag. Men Holter flyttet tomten lenger vest, fordi han så hvordan radioen ekspanderte og at fjernsynet var på vei til Norge, sier Brachel.

At Holter som student og ung arkitekt ble tatt under vingene til Sverre Pedersen (1882–1971), landets første byplanprofessor, kan også ha spilt en vesentlig rolle for tomtevalget, mener Nina Berre i Nasjonalmuseet.

Fakta: Nils Holter

Arkitekt

Født 22. mars 1899 på Hamar. Døde i Oslo 30. august 1995.

Regnes som en av landets mest betydningsfulle arkitekter på 1900-tallet.

Kjent for å være en av de første som tilpasset nybygg til allerede eksisterende bygg.

Slo gjennom som arkitekt som 36-åring da han vant arkitektkonkurransen om Kringkastingshuset.

Foruten byggene på Marienlyst, er det ombyggingen og påbyggingen av Stortinget (1949–1950) Holter høstet mest ros for. 

– I 1923, tolv år før konkurransen om Kringkastingshuset ble utlyst, leverte Sverre Pedersen inn to utkast til konkurransen om Blindern-reguleringen. I ett av forslagene var Holter med. Pedersens idé var å binde det nye universitetsanlegget til byen og skape en grønn akse fra Blindern og nedover Tørteberg, som igjen skulle kobles sammen med Frognerparken, sier Berre.

Hun mener at Holters kongstanke var et frittliggende kringkastingshus nettopp i dette grøntdraget.

– Det inngikk som en del av Pedersens foreslåtte Blindern-geometri, og lå som en modernistisk bygning omgitt av park.

De norske nazistene kranglet om det største kontoret, og det hele endte med at de bygde på hele fløyen slik at de fikk hvert sitt kontor som var identiske og lå i hver sin etasje

Svein Sandnes — forfatter og tidligere NRK-ansatt

TYSKE HUSOKKUPANTER

Halvannet år etter første spadestikk okkuperte nazistene byggetomten og et skall av bygninger. Arkitekt Holter og byggekomiteen sto overfor et dilemma: Skulle de gi opp og la Nasjonal Samling ta over styringen av byggeprosessen, eller gi full gass? De valgte det siste. Budsjett fikk være budsjett. Tyskerne sørget for finansieringen.

– Nå står jeg på tysk grunn, sier Per Christian Brachel.

Bygningssjefen forteller at da nazistene tok over Kringkastingshuset, mente de at sjefskontorene var for små. Derfor ble ­A-fløyen, den som vender ut mot Kirkeveien, utvidet.

Svein Sandnes (68), tidligere NRK-ansatt og forfatter av boken «Det hvite hus – byggehistorien til Kringkastingshuset på Marienlyst» (2000), ler i telefonen fra Rånåsfoss i Sørum kommune:

– De norske nazistene kranglet om det største kontoret, og det hele endte med at de bygde på hele fløyen slik at de fikk hvert sitt kontor som var identiske og lå i hver sin etasje, sier Sandnes.

Nå er bare deler av sjefskontoret intakt, og da John G. Bernander tok over som kringkastingssjef i 2001, ble kontoret bygd om i en mer «moderne» stil. Gulvet ble dekt med parkett med fiskebensmønster som var den opprinnelige planen til Holter. Før var det et skipsgulv i kontoret.

Utsiden av nazitilbygget er uforandret. Ytterst på fasaden ble det festet en svær klokke, som de ansatte i NRK og beboerne i området har hastet etter hver dag.

– Når klokken på bygget går feil, kommer folk i nabolaget for sent på jobb og vi blir nedringt. Vi fant en gammel mann i Bergen som kunne vikle deler til en elektromotor slik at klokken fungerer. Det er skikkelig gammelt urverk, sier Brachel.

Nazistene hadde også særegne ønsker som arkitekten måtte bøye av for. Bak kringkastingssjefens kontor er det en oval dør. Bak denne gikk nazistenes hemmelige trapp, laget for at ledelsen kunne samles så fort som mulig uten at de vakte oppsikt i resten av Kringkastingshuset. Nå brukes trappen bare når det er nødvendig å stille klokken på utsiden av bygget.

Det svirret rykter om at ledelsen hadde bygget et nyhetsstudio som var innkapslet i plast, og som var beskyttet med fjærer i tilfelle atomkrig

Harald Eia — tidligere NRK-ansatt

KNIRKETRAPP

Inne i Studio 24, bedre kjent som Radioteatret, sitter en gjeng pensjonister og hører en av statskanalens faste omvisere, Mette Bay, fortelle. Bay er på vei opp og ned den store trappen. Det knirker i ett trinn – Holter hadde nemlig innlagt knirk i et av trinnene. Men ikke bare det: Han delte hvert trappetrinn inn i tre underlag – tre, gulvteppe og marmor – alt for å gi tilgang på så detaljrikt lydbilde som mulig.

Det var ikke uvanlig at skuespillerne løp opp trappen og ble stående og rope ut budskapet sitt fra etasjen over.

Knirk. I hørespillstudioet la arkitekten inn et knirk i et av trinnene. Hvert trappetrinn var tredelt – marmor, gulvteppe og tre – for å skape et så detaljrikt lydbilde som mulig.

Det påstås at en tredel av Kringkastingshuset består av trapper og ganger, noe som ifølge den tidligere NRK-ansatte komikeren Harald Eia (50) er noe av det beste med Det hvite hus.

– Det er et revehi med masse forskjellige ganger hit og dit, og etterhvert fant vi ut at vi ikke måtte gå inn den og den døren, for da var vi lost, sier Eia.

Det var også et eget hierarki på huset, bestemt av adgangskortet og hvor mange dører det kan låse opp.

– Jeg husker at jeg hadde høyere access enn Bård. Jeg kunne låse meg inn i G-fløyen etter klokken 18, sier Eia.

Siden huset er så krøkkete – eller mangfoldig – gir det også rom for rykter, skrøner og halve sannheter.

– Det svirret rykter om at ledelsen hadde bygget et nyhetsstudio som var innkapslet i plast, og som var beskyttet med fjærer i tilfelle atomkrig. De få som overlevde første nedslag, hadde dermed sitt studio å sende fra, forteller Eia.

En dag tok Eia mot til seg og spurte daværende kringkastingssjef Einar Førde om dette studioet faktisk eksisterte.

– Han bare lo, og svarte at det kan jeg ikke snakke om. Førde var jo en kødd, og jeg aner ikke om det er sant, sier Eia.

Myke former. Inngangspartiet ved B-fløyen leder opp til marmortrappen og stjernebilderelieffet over fem etasjer.

Andre rykter vil ha det til at mange barn er blitt unnfanget i kabel­etasjen i Fjernsynshuset.

– Det er ikke bare rykter. Jeg vet om konkrete navn som jeg dessverre ikke kan gå ut med. Marienlyst er et perfekt sted for kolleger som vil utvikle et forhold. De som kjenner huset godt, finner smutthullene, sier Eia.

Radioresepsjonen, stedet ansatte og gjester sluses igjennom, strekker seg opp gjennom alle etasjene, og er utformet med en mellometasje.

– Når du går i heisen i Kringkastingshuset, har du muligheter for å stoppe i 1.-, M-, 2.-, 3.- og 4.-etasje. M-etasjen var nokså unorsk, sier «Det hvite hus»-forfatter Svein Sandnes.

– Opprinnelig hadde DNB en egen bankfilial i Radioresepsjonen, hvor vi fikk ut lønnen vår. Der jobbet Kjell Hallbing samtidig som han satt og skrev på sine Morgan Kane-historier, sier NRK-programleder og plateprodusent Harald Are Lund (70), som har gått inn og ut av dørene på Marienlyst i omtrent fem tiår.

Rødgrønt. Det er villvin som slynger seg opp alle fem etasjene på Marienlyst.

Stillerom. Interiøret med myke, lyddempende former nær oser av stillhet og konsentrasjon.

FJERNSYNSHUSET

På veien over den glassbelagte broen til Fjernsynshuset er det som å tre inn i en annen tid, til 1970- og 1980-tallet. Holter ble bedt om å ta hånd om også dette huset, og bygget sto ferdig til bruk i 1969. Taket i Studio 1 er full av lamper som ved hjelp av et intrikat skinne- og pendelsystem kan fjernstyres.

Ikke alle dagens tekniske innretninger er like velfungerende, ifølge Dagsrevyens nyhetsanker Nina Owing (58).

– En av korridorene kalles bare for Las Vegas, hvor alle matautomatene står på rad og rekke. Å få mat ut av disse er ikke lett, selv om en betaler. Folk er blitt så desperate at de har slått til dem, til og med dratt ut ledninger, sier Owing, som ikke er sikker på når automatene dukket opp – bare at det var før OL på Lillehammer.

Studio 1 inngår i et veikryss av til sammen fire innspillingsstudioer. I midten, selve navet, er finsnekkerverkstedet, monteringssalen og kanskje landets største malerverksted.

– Holter bygde et kompakt Fjernsynshus. Han samlet tv-produksjonen, selve kjernen i huset, til ett sted. Herfra kunne kulissene og utstyr trilles direkte ut til studioene, sier bygningssjef Per Christian Brachel.

Med fartstid i NRK siden 1988 er Nina Owing godt kjent med Kringkastingshusets kriker og kroker, men ikke alle av funkisperlens fasetter har vært like opp i dagen.

– Jeg begynte i Dagsnytt i radioen, og i den gamle Messa, altså kantinen, var det mange ferskinger som gjorde feil da de satte seg ned for å spise. Det var jo faste bord. Ved et av de største, runde bordene satt gutta i Dagsrevyen: Jahn Otto Johansen, Hans-Wilhelm Steinfeld, Per Ståle Lønning og Nils Gunnar Lie. Hver fredag fikk vi jentene i Dagsnytt lov til å sitte ved bordet. Det var stas. Vi jentene sa ikke så mye. Det var mer en lyttepost.

Funksjonelt. – Holter bygde et kompakt Fjernsynshus, og samlet tv-produksjonen – selve kjernen i huset – til ett sted. Herfra kunne kulissene og utstyr trilles direkte ut til studioene, sier Per Christian Brachel.

Kuriosa om Kringkastingshuset

Norsk Rikskringkasting ble etablert i 1933 som et statlig selskap, som et resultat av sammenslåingen av de private selskapene Kringkastingsselskapet as i Oslo (stiftet 1925), Kringkastingsselskapene i Bergen og Tromsø (1926) og Kringkastingsselskapet i Ålesund (1927).

Ifølge Byggekunst (1951) var tomten i utgangspunktet på bare 40 mål, men med muligheter for å utvide 35 mål til.

Selv om NRK-bygget har ligget samme plass i nær 80 år, har NRK hatt tre adresser: Fra 1938 til 1941 var adressen Vei 136 B nr. 2; fra 1941 til 1956 Suhms gate 23; siden 1956 har adressen vært Bjørnstjerne ­Bjørnsons Plass 1.

Det var ikke på Marienlyst at verdenshistoriens første ­direktesendte kupp ble gjort av Vidkun Quisling, men i NRKs tidligere lokaler i Brødrene Hals tidligere pianolager i ­Roald Amundsens gate – der Hotel ­Bristol ligger nå.

NRK har sin egen minnelund med byste av Erik Bye. Den grønne benken er en gave fra Trondheim kommune.

Byggekostnadene var anslått å være 2,4 millioner kroner ved byggestart i 1936. To år senere var det økt til det dobbelte. I 1950, da Kringkastings­huset sto ferdig, var kostnadene pålydende 20 millioner kroner. B-fløyen og halve M-fløyen var ikke med i beregningene.

Arkitekt Nils Holter spesialdesignet også askebegre som kunne tømmes mens de satt fast i ­veggen. Disse ble fjernet ­etter at røykeloven kom.

NRK eier også et menighetshus, kjøpt i 1982, som gjengen i NRK Super nå bruker som studio.

Visstnok skal det finnes en luftpistol-skyte­bane i kjelleren.

Det finnes to hemmelige beredskapsrom og seks tilfluktsrom på Marienlyst i tilfelle krise.

Det finnes også to hvelv til å plassere penger og verdier på Marienlyst. De er for ordens skyld ikke i bruk lenger.