Kunst i brunst

Tekst
Foto

Museum. Om enn bebodd, fremstår de øvrige rommene i huset som et gravmæle over finnens kunstnerskap, i form av tegninger, malerier, skulpturer, mer forgjengelige pyntegjenstander og masseprodusert nips.

Tuoko Laaksonens erotiske illustrasjoner viste fingeren til offentlighetens syn på homofile. Fotoboken «Tom House» kaster lys over finnens liv og kunstnerskap i Los Angeles på 1980-tallet.

Skjult bak en velholdt eugeniahekk i en rolig gate i bydelen Echo Park i Los Angeles, ligger den beskjedne trevillaen hvor den finske kunstneren og illustratøren Tuoko Laaksonen (1920–1991) hadde sitt virke store deler av det siste tiåret av sitt liv.

Huset utgjør grunnlaget for fotoboken «Tom House», som dokumenterer Laaksonens kunstnerskap og liv i Los Angeles. Til tross for at han ankom byen først som 58-åring, var det her han etter årtier i relativ obskuritet endelig oppnådde bredere oppmerksomhet for sitt kunstnerskap.

Anonymt. Få ting ved fasaden hinter til at huset i Echo Park rommer en av verdens største samlinger av homoerotisk kunst – kanskje med unntak av motorsyklene.

Urørt. Laaksonens kombinerte soverom og atelier på kvisten fremstår akkurat som det gjorde da han døde i 1991.

12

Vinterkrigeren

Under kunstnernavnet Tom of Finland ble Laaksonen etterhvert en kultskikkelse i homofile miljøer, kjent for sine mannsportretter i skjæringspunktet mellom kunst, kitsch og pornografi – erotiske fremstillinger av firskårne adoniser med svulmende overkropper og overdrevne, eksponentielle underliv som bare stundom ble holdt i sjakk av trange omsvøp av flanell, dongeri og lær.

Laaksonens motivkrets var et utslag av hans livslange dragning mot det hypermaskuline, og hans fetisj for lær og uniformer skjøt fart da han som fenrik i den finske armeen deltok i Vinterkrigen. Krigsinnsatsen og gjenoppbygningsårenes motkulturelle strømninger satte sine spor i hans kunst – tømmerhuggere, sjømenn, motorsykkelgjenger og militære er gjennomgangsfigurer, og fungerte som et korrektiv til forståelsen av homofile som feminine, en oppfatning som inntil 1960-tallet hadde rådet i mainstream-kulturen.